Aldri hadde jeg hvisket så lavt, men en pakke te fikk jeg vite at jeg skulle få. Jeg trodde egentlig ikke at han hørte meg, men det kan hende det bare var noe jeg innbilte meg. Det får jeg vel se når det står en ny pakke te i skapet.
Han lager seg en kopp pulverkaffe med melk og sukker og slenger den våte rumpa si opp på kjøkkenbenken med et “klask”. “Du vasker opp den kjøkkenbenken etter deg” sier jeg, men han ler av meg, og mumler noe om en dusj. En dusj, som sikkert ikke er særlig ren den heller. Eller badegulvet da, det er sikkert en vannstand høy nok til å klassifisere badet mitt som basseng. Men jeg vet ikke om jeg gidder å sjekke, jeg vet ikke helt om jeg har lyst til det enda. Jeg er tørst.
